Med en så feiende flott overskrift, regner du nok med et innlegg hentet direkte fra øverste hylle. "Ikkeno' tull i dag", tenker du. Vel, det er heller ikke så langt fra sannheten. Dette blir nemlig, uten tvil, tidenes innlegg. Vær du forvisset om det.
Jeg vil innlede "brødteksten" med et dikt jeg har grunnet lenge over hvordan jeg skal formulere (les: fra og med nå). Diktet heter "Pose med oske".
Pose med oske
Posen tilhører ikke noen
Hva skal vi med posen
Posen kan ikke gjøre noe
Den er ikke levende
Kanskje vil noen ta den
Gni den hardt mellom fingrene
Kjenne på den
Føle dens smerte
Kast den i søppelbøtten
Få den ut av søppelbøtten, for svingende!
Fyll posen med oske
De mest oppvakte av dere stusser på hvorfor i meiseballenes gode navn og rykte jeg skriver 'oske'. Det er ganske enkelt for at det skal passe til overskriften. I tillegg er det jo et ord som flittig blir brukt av oss nynorsknytere. To fluer i en/ett smekk*!
I morgen blir det arrangert pilegrimsseminar "her på bruket" (som vi sier). Dit skal jeg (med mindre jeg får kolikk i løpet av natten). Jeg har nemlig blitt meget inspirert av pilegrimslivet etter å ha lest boken som er lagd etter samarbeid mellom Benum, Olavesen og Strøm. Den har det svært så klingende navnet "Tysk grammatikk for alle", med to tegnede menneskeskikkelser på forsiden. De to skikkelser har en kort samtale hvor den ene sier "Ikke for meg!", hvorpå den andre svarer "Å jo da!". Så enkelt kan det gjøres, mine damer og herrer! En nesten skremmende direkte form for kommunikasjon der den ene part har en så overbevisende energi og utstråling at selv Gro ville grått seg i søvn om hun hadde fått ferten av boken. (La oss, for Gros skyld, ikke tipse henne om denne boken.)
Jeg vil gjerne benytte denne sjeldne blogganledning til å dele mine erfaringer vedrørende friluftsliv på det snødekte høyfjell når det er varmt i været og solen har tittet frem (lang setning). Jostedalsbreen har nemlig blitt forsøkt gått over (på langs, selvsagt). Det ble den også, til en viss grad. Men der oppe var det stekende sol. De fleste valgte å smøre inn hud og hår med solkrem, i enkelte tilfeller med såkalt "sun block" (eller solsperre, som etter mine beregninger er den norske oversettelsen). Jeg og Benjamin valgte derimot en annen variant, nemlig 'alpefett'. Dette er et produkt som lover gull og grønne skoger (les: tredjegradsforbrenning på alle innsmurte partier på kroppen). Dette ga utslag etter få timer. Mens de andre ble røde som skrukkete, gamle tomater, ble jeg og Benjamin heller rødglødende**.
I ettertid har jeg innsett at det muligens er en grunn til at 'alpefett' blir solgt under dekknavnet 'Svart på en kvart' her i Norge. For hadde jeg solt meg like intenst som de ivrigste av jentene, er jeg sikker på at huden ville blitt relativt forkullet.
Det er her overskriften slår inn. Når huden er forkullet, blir det dannet aske (eller 'oske', som er det nynorske ordet). Men siden jeg var så flink til å holde det fettglinsende ansiktet mitt vekk fra solen, ble det ikke forkullet likevel. Grunnen til at jeg "var så flink" var at det, i siste liten, dukket opp en eske (eller 'øskje', som er det nynorske ordet) rundt hodet mitt. Denne esken styrte hodet mitt vekk fra solsteken. Og ikke nok med det. Den stoppet også de fleste skumle strålene som ble reflektert i snøen.
Diktet som står skrevet ovenfor, gir egentlig et svært viktig tips hvis uhellet først skulle være ute. For har du, etter å ha lest dette innlegget, blitt bitt av den velkjente 'alpefettbasillen', og fått forkullet hud, så fortvil ikke! Putt osken (asken) fra huden i en pose (eller ei øskje (eske)). Da skal du se at det ordner seg.
Innlegget har ikke blitt gått over av korrekturansvarlig. Vedkommende er for tiden sykmeldt grunnet alvorlig inkontinens.
Nyt livet!
* En aldri så liten avstemning om dette meget omstridte ordtaket finner du på høyre side.
** Dette er anti-alpefettpropaganda jeg har fått betalt av Den norske stat for å skrive. Egentlig ble verken jeg eller Benjamin spesielt rødglødende. Vi velger heller å tro at vi ble gyllenbrune.
for 5 år siden