Til gutta boys

Nå var det på tide med et nytt innlegg (rom for diskusjon).

Denne gangen vil jeg snakke om et sårt tema - ja, jeg vil gå så langt som å kalle det et tabu - som i all hovedsak berører oss gutter. Det kan jo hende noen "jenter" sliter med det samme, men det vil jeg nødig prøve å se for meg. Dette er et problem vi som nordmenn egentlig kan unngå på en galant måte. Allikevel oppsøker vi problemet. Gang på gang. Problemet som har få opplagte løsninger når du først har trykt det til ditt bryst*. De aller fleste har nok allerede gjettet hvilket problem jeg sikter til...?

Problemet, eller skal vi kalle det utfordringen, oppstår ofte etter at fettforbrenningsalarmen har lyst rødt en stund (i den grad den gjør det for gutter), og behovet for å bevege seg har tatt overhånd. Siden jeg går på en friluftslivsskole, kan jeg trekke fram et annet eksempel: problemet oppstår når de klokeste i gjengen har tatt på seg fire ullstillongser for mange, og først finner ut når de våkner fra komatilstand i bussen at det er to minus og vindstille ute. Da lukter det** snart trøbbel.

De av oss som har spilt fotball noen år, har garantert stiftet bekjentskap til denne utfordringen. Nå har jeg lagt ut noen hint om hva problemet går ut på. Siden problemet (forhåpentlig) bare rammer gutter, er det liten interesse for jenter å lese dette.

Det er faktisk en grunn til at jeg skriver dette innlegget. Vi får jo ofte høre hvor lite takknemlige vi er, og at vi tar alle velferdsgoder og luksus for gitt. Det stemmer jo for veldig mange, inkludert undertegnede***. Det føles ofte som et slag under beltestedet - eller som et smekk på pungen, om du vil - å bli minnet på hvor bortskjemte vi er. Når jeg nå befinner meg i Brasil, er problemet ganske mye større enn det er i Norge. Derfor vil oppfordre alle gutter i Norge til å vise dyp takknemlighet for å bo der dere bor.
Jeg skal lage/har lagd (alt etter når du leser innlegget) en meningsmåling om hva problemet går ut på. Takk for merksemda****!

* Ikke bokstavelig
** Bokstavelig (for en gangs skyld)
*** Proff og eksepsjonelt elegant måte å skrive "meg selv" på
**** Nynorskinfiltrering - nå begynner du snart å skrive nynorsk uten å vite det selv

Diaré på et toalett i Frankfurt

Nå er det på nytt tid for å skrive et innlegg på bloggen. Siden jeg er på en nettkafé i Brasil, skal jeg prøve å bruke æ, ø og å så mye som mulig.

Dette innlegget skal handle om diaré og dets nære slektninger. Som overskriften sier, har jeg vært i Frankfurt. Jeg var der fordi jeg måtte mellomlande på vei til São Paulo. Det var relativt lang ventetid der, noe som førte til at jeg fikk et ønske om å tømme nyrer og rygg for avfallsstoffer. Jeg tuslet med bestemte skritt mot toalettet (rom for diskusjon: kan man tusle bestemt?). Jeg entret så en bås uten å beglo gulvet nevneverdig. Det burde jeg, i etterpåklokskapens navn, kanskje ha gjort. Gulvet var nemlig klissete. Lysebrunt kliss under skoene fra et offentlig toalettgulv er en sjeldent god erfaring å ha med seg i bagasjen. Men nok om det.

Jeg fikk et aldri så lite deja vu på flyet videre til Brasil. Selvsagt sleit flyvertinnene voldsomt med å forstå at jeg ikke snakket portugisisk. Allikevel klarte jeg å få bestilt meg en middag. Jeg bestilte det som hørtes mest ut som kjøtt. Jommen fikk jeg ikke en aldeles ypperlig og velsmakende rett forkledd som klisset fra toalettgulvet i Frankfurt. Et estetisk nederlag - en gastronomisk knallsuksess!

Og ellers har jeg det fint i Brasil. Jeg er endelig sammen med en som gjengjelder min fysiske hengivelse. Pris dere lykkelig for det, alle andre som har slitt med meg en stund.

Smak på denne!

"Jo, maten smakte" er et usedvanlig utspekulert, men likevel vanlig svar på det høflige, men dumme spørsmålet "Smakte maten?". Spørsmålet i seg selv legger opp til et svar som, hvis maten smaker vondt, ofte må inneholde en halvsannhet. I beste fall unngår en å svare med den egentlige sannhet. De fleste av oss forstår jo at spørsmålet er ment som "Smakte maten godt?". Men når det blir formulert som ovenfor, kan mange falle for fristelsen å "lyve" om sannheten, utspekulerte og onde som vi er, og svare "Jo, maten smakte" med god samvittighet (når maten smakte ren og skjær fordervelse)! Det er ikke heldig å, frivillig eller ikke, stille et slikt spørsmål. Dypest sett vil jeg si at et slikt spørsmål må være direkte fra de ondere makter. Et spørsmål lagd for å lirke løgn ut av selv de mest uskyldige og fromme av oss.

Siden jeg definitivt er flinkest til å diskutere med meg selv framfor med andre, har jeg lagd en avstemning på din høyre side av skjermen (på venstre side hvis du befinner deg bak skjermen). Jeg trenger en meningsmåling for å nærme meg sannheten i dette filosofiske spørsmål.