Diaré på et toalett i Frankfurt

Nå er det på nytt tid for å skrive et innlegg på bloggen. Siden jeg er på en nettkafé i Brasil, skal jeg prøve å bruke æ, ø og å så mye som mulig.

Dette innlegget skal handle om diaré og dets nære slektninger. Som overskriften sier, har jeg vært i Frankfurt. Jeg var der fordi jeg måtte mellomlande på vei til São Paulo. Det var relativt lang ventetid der, noe som førte til at jeg fikk et ønske om å tømme nyrer og rygg for avfallsstoffer. Jeg tuslet med bestemte skritt mot toalettet (rom for diskusjon: kan man tusle bestemt?). Jeg entret så en bås uten å beglo gulvet nevneverdig. Det burde jeg, i etterpåklokskapens navn, kanskje ha gjort. Gulvet var nemlig klissete. Lysebrunt kliss under skoene fra et offentlig toalettgulv er en sjeldent god erfaring å ha med seg i bagasjen. Men nok om det.

Jeg fikk et aldri så lite deja vu på flyet videre til Brasil. Selvsagt sleit flyvertinnene voldsomt med å forstå at jeg ikke snakket portugisisk. Allikevel klarte jeg å få bestilt meg en middag. Jeg bestilte det som hørtes mest ut som kjøtt. Jommen fikk jeg ikke en aldeles ypperlig og velsmakende rett forkledd som klisset fra toalettgulvet i Frankfurt. Et estetisk nederlag - en gastronomisk knallsuksess!

Og ellers har jeg det fint i Brasil. Jeg er endelig sammen med en som gjengjelder min fysiske hengivelse. Pris dere lykkelig for det, alle andre som har slitt med meg en stund.