Livet med min kjære – revet vekk

Hadde aldri trodd jeg skulle skrive dette, men det er nå en gang slik at jeg tror det vil lønne seg å berette fra mitt hjerte.

Jeg har siden i forgårs følt meg som innsiden av en trykkoker. Trykket i en trykkoker er helt normalt idet vannet blir helt i, men etter hvert som temperaturen stiger øker trykket til det uutholdelige. Det har gått så lang tid nå at det er like før lokket spretter av av seg selv, og det blir ofte bare søl, så jeg prøver å løfte av lokket kontrollert.

Det var tiden på internatskole som satte i gang prosessen. Kjemien stemte liksom så bra allerede fra starten. Alt jeg gjorde sammen med henne var så riktig. Jeg følte bokstavelig talt at jeg trykte på de rette knappene. Hun var full av ydmykhet, og var med på det meste jeg foreslo. Alt var som i en drøm. Følelsen av å sveve på en rosa sky forsvant liksom aldri. Men etter hvert som tiden har gått har jeg innsett at hun har fått stadig større makt over meg. En så stor makt at jeg ikke kunne la det holde på lenger. Jeg har derfor besluttet å la mamma og pappa ta hånd om henne. De ga meg en sykkel og en tusenlapp for henne – jeg måtte jo få noe ut av dette...