Er Oslo en levende organisme?

Setningsanalyse og grammatikkleksjon

Jeg burde skulle kunne klare å lage* et innlegg, eller rettere sagt en setning, som de fleste uten spesielle interesser for setningsanalyse vil få store vanskeligheter med å, nettopp, analysere.

Jeg og min anonyme venn chattet nettopp, og kom i snakk om en særskilt setning jeg skrev til ham. Jeg ba ham analysere den for meg, hvilket viste seg å være en oppgave han ikke var verdig for. Jeg hadde håpet noen av dere ivrige lesere kunne hjulpet meg med dette (i denne setningen fins for øvrig verbformen konjunktiv 2.kondisjonalis (tror jeg))

Her (nå må dere holde dere fast) kommer setningen (samtlige, det vil si ett navn, er omgjort i respekt for den berørte parten): "du får kjefte 'Lasse' huden full"
Jeg forventer at noen klarer å analysere setningen. Finn subjekt, direkte og indirekte objekt (hvis det finnes slikt) etc.

Og så vil jeg gjerne si til dere som enkelte butikkjeder sier til kundene: "Er dere fornøyde, si det videre. Er dere misfornøyde, hold kjeft!"

* fem verb på rad, hvorav tre er modale hjelpeverb. Det er kanskje ikke lov til å bruke så mange etter hverandre, men jeg kjører en frekk og opprørsk stil i dag.

27 kommentarer:

  1. Du = Subjekt, Får = Et slags verb.. Adverb kanskje? Kjefte = Verb, 'Lasse' = Objekt, Huden = Hmmm, objekt nr. 2? Full = Noe mange er i helgene, som jeg ikke synes så mye om...

    SvarSlett
  2. Du får kjefte Lasse huden full.

    Hva skjer? Noen kjefter. får kjefte = verbal (verbet kjefte står vel i den rare formen du snakket om, og det er vel en slags imperativ også?)

    Hvem kjefter? Du = subjekt

    Hvem kjefter du på? Lasse = Objekt

    Og huden full beskriver jo verbet, så da blir det et adverb?

    Er jeg helt på jordet?

    SvarSlett
  3. Ikke vet jeg xD Den jeg er mest i tvil om er "huden full", og om det skal stå sammen i det hele tatt. Kanskje det ikke lar seg gjøre å analysere slike uttrykk... :3 Så jeg kaster ballen videre til de som studerer språk og litteratur. Das Inge er rette personen! Gi oss inn, Inga!

    SvarSlett
  4. Akk! Om jeg bare hadde husket mine tysktimer bedre! Da hadde jeg kanskje hatt noe relevant å si? Mitt eneste "fornuftige" bidrag er å gjenfortelle ordbokens definisjon av "å kjefte huden full". Nemlig "å overøse en med ukvemsord".

    SvarSlett
  5. Eg ville sagt at huda full er direkte objekt, og Lasse er indirekte objekt, ut frå spørsmåla
    Kva kjefter? huda full (Ok, sjukt dårleg spm)
    Til kven kjefter du? Lasse.
    Det er mitt bidrag til debatten, så får vi sjå når Hauge kjem på banen, kva ein ekte litteraturstudent vil si :-)

    SvarSlett
  6. Og eg må redde min ære og gjer et forsøk:

    Du får kjefte Lasse huden full.

    Kan sammelignast og analyserast på samme måte som ein (litt enklare) setning som:
    Det gjør meg vondt.

    Du: subjekt
    får: finitt verbal
    kjefte: infinitt verbal
    Lasse: indirekte objekt (handlinga skjer til fordel/ulempe for Lasse, derfor indirekte, ikkje direkte objekt. Det fiffige e at me ikkje har et direkte objekt i setningen noke som nesten alltid e tilfelle ved indirekte objekt - men som me ser finnes det unntak)
    huden full: adverbial, fordi det seie noke om måten verbalet blir utført. Denne kan analysart vidare som ei frase (sånn at eg kan sei noke om kvart av ordene sin funksjon inni det at de e adverbial), men det må eg sei eg e litt usikker på kossen blir. Ska på forelesning nå og ska hørra med professoren, eg ;) (hvis ikkje det e juks...?)
    Men eg kom nesten i mål, då!

    SvarSlett
  7. Hahaha! Du leverer varene, Ingebjørg! Jeg bøyer meg i, og sniffer inn (innskutt setning, som muligens er så vesentlig at jeg kanskje ikke skulle hatt komma), alt det støvet jeg kan finne for deg. Dette hadde jeg nesten ikke trodd! (men så har jeg ikke fullstendig oversikt over hva du faktisk studerer). Apropos punktum, skal punktumet tilknyttet parentesen i forrige setning stå inni eller utenfor parentesen? (Jeg vet svaret.) høhøhø

    SvarSlett
  8. Et spørsmål (når vi først er inne på grammatikk.
    Når en setning slutter med en innskutt setning i parentes, som:
    Jeg fikk innmari lyst på kake (innmari, i dette tilfellet, betyr hakket mer enn veldig).
    ELLER
    Jeg fikk innmari lyst på kake (innmari, i dette tilfellet, betyr hakket mer enn veldig.)

    Har du svaret, Thorbjørn?

    SvarSlett
  9. Aha! Jeg kan svare på mitt eget spørsmål, og samtidig ditt spørsmål. Punktum skal være utenfor parentesen hvis, og bare hvis, (yndlingsuttrykket til enhver matteforeleser, men fullstendig på jordet i denne sammenheng) parentesen er en del av en annen setning. Jeg har et stort kjøleskap (men det er selvsagt mindre enn morradi sitt).

    (Den forrige setningen var fullstendig hypotetisk.) (Og når vi er inne på temaet, må jeg bare få sagt at det er en uting å bruke parentes i de akademiske kretser (som vi jo er en del av).)

    SvarSlett
  10. Flotte greier, Kjetil og Thorbjørn, som eg sko sagt det sjøl...

    Nå har eg fått samla meg og resultatet på mine undersøkingar e som følger:
    ????
    Fordi:
    Eg tusla fram te professoren min i forelesningen på fredag og la fram den flotte setningen. Og svaret hans blei at denna kunne han ikkje ta på direkten, og han må komma tebake te an neste veka. Så gratulerer Thorbjørn, du har produsert ein setning som professor i norsk grammatikk ikkje klare å knekka på direkten!! Lite kult... Han va enig i subjekt og verbal, men så va han ikkje heilt med på min måte å se på saken. Det ska væra sagt at fram te han komme med et bedre forslag står eg for mitt forslag, for e det noke eg har lert denna våren e det at syntaktisk analyse e noke det går an å ha sterkt ulike meiningar om! Så konklusjonen får venta ennå noken dagar, men eg sove godt om nettene likavel ;)

    SvarSlett
  11. Jeg er stolt som en hvilken som helst hane! Jeg bryr meg i grunn ikke lenger om fasiten. Det kan være det samme. Jeg har vunnet over systemet (les: professoren)

    SvarSlett
  12. Takk for hjelpa, Thorbjørn. Jeg har alltid vært usikker på det.

    Og for å være pedagogisk, skal jeg nå praktisere det jeg har lært (ja, for pedagogikk overgår da all logikk (?)).

    (Foregående setning var som eksempelssetninger flest: fullstendig hypotetisk og til dels poengløs.)

    Er jeg inne?

    SvarSlett
  13. Eg er lidt usikkjer. Men trur inkje kolon er ålreit der. Du kan brukja den meget etbare tankjestrekja. Den er allsidig og fin, og ingen stusser for mykje über den. Den nyttast ofte etter en helsetning, der det er behov for en "kunstpause". Jeg har ikke ((alt)for) god peiling på tegnsetting; vi har jo strengt tatt aldri lært noe særlig om det. Semikolon er for øvrig det mest misforståtte geniet siden Olav Duun.

    SvarSlett
  14. Tankestrek + utropstegn. Hvilken stor (på mange måter) forfatter snakker vi om?

    SvarSlett
  15. Og ispinnen (uten is) går til Thorbjørn!

    SvarSlett
  16. Nå komme "svaret", signert professor Hans Olav Enger:
    Han måtte tilstå at eg hadde litt rett likavel, resonnementet mitt om at Lasse e indirekte objekt e rett.
    Så vil han sei at huden e direkte objekt, og full e objektspredikativ (seie noke om objektet).
    Men det alternativet eg kom med aller først e rimelig det og.
    Ein siste mulighet e å sei at "kjefte huden full" e et idiom, og la det væra med det. (Lettvint, men utrulig lite tilfredsstillande... )

    Oioioi. Eg glede meg te neste grammatikknøtt! ;)

    SvarSlett
  17. Det er gøy å finne på grammatikknøtter! Du kan jo alltids spørre ham om det jeg sendte melding om: "Kom inn å/og se!" Spør om en kan bruke begge deler, og om setningen får ulik betydning, eller om bare "og" er lov. Ok? Du får alltids lov til å finne det ut uten å spørre professoren!

    SvarSlett
  18. Eg klare ærlig talt ikkje forstå kossen å se kan væra rett! Det blir jo ei heilt meiningslaus setning!

    SvarSlett
  19. Dette skrev Hegge: "Med 'kom å se' legges det mer vekt på hensikt; kom inn for å se."

    Tror han mente at da blir "se" det viktige verbet, mens "kom" blir mindre viktig. Hvis en bruker og, vil det at vedkommende skal komme være like viktig som at han skal se.

    SvarSlett
  20. Det jeg ikke får klart svar på, er om "se" står i imperativ eller infinitiv. For at det skal være "å", må vel verbet stå i infinitiv? Jeg syns tydelig det er en "kommando", og dermed imperativ. Enig?

    SvarSlett
  21. ENIG! For det står jo i imperativ. Eller... hvis du tenke du legge vekt på "se", så kan det faktisk væra rett at det står i infinitiv. Men det e jo ein superjallamuntlig måte å tolka den setningen. Så hvis du tenke betydningen te setningen e: kom her, og se på detta, - då e se imperativ. Men hvis betydningen e: kom for å se - då e se infinitiv. Så der har han et poeng. Men igjen, ingen vil jo lesa den setningen på den måten! Då ville ein jo sagt kom inn FOR å se!

    SvarSlett
  22. Nemlig. Jeg hater sånne finurligheter. Det er jo ingen som skriver det uten "for" foran? I min protest skrev jeg: "Hvis vi bytter ut 'se' med 'høre', blir det da 'kom inn å høre!'?" Det må man jo kunne skrive hvis det er lov til å skrive "kom inn å se!"?

    SvarSlett
  23. Godt og slåande argument. Og kom inn å høre hørres jo heilt dust ut.
    Du har taket på an nå, Thobben!

    SvarSlett
  24. Svar fra Hegge: "Nei, du er ikke forpliktet til å slå deg til ro med dette, og jeg ville også skrive kom og hør - men det lovlige/ulovlige må du ta opp med Språkrådet, som mener de har kompetanse til å bedømme slikt, og de har godt av litt mas." Nå skal det nevnes at han i den første mailen sa at han også foretrakk "og", så han har gardert seg litt :p Saken går nå videre til Språkrådet. Held dykk fast! Å-en skal vekk!

    SvarSlett
  25. Mail fra dame i Aftenposten: "Jeg sendte en mail til Språkrådet, som svarte det samme som du skrev, at mellom to verb i imperativ skal det være "og". Takk igjen for tilbakemelding, og god helg."

    Likevel er jeg ikke helt tilfreds. Tror jeg må sende inn en egen mail med den konkrete problemstilling, så får vi se. Det er bare så stress å sende mail hit og dit hele tiden :(

    SvarSlett

Du er best!