Mørkt i enden av tunnelen

Om natten er det som regel mørkt i enden (altså utenfor) av tunnelen. Enkelte steder i Norge står ikke solen opp om vinteren, og da er det (såfremt det er fungerende kunstig belysning i tunnelen) alltid (om vinteren) lysere inni tunnelen. På bakgrunn av dette, stille jeg meg uforstående til at "alle" higer etter å "se lys i enden av tunnelen". Riktig gamle mennesker er riktignok, i mine øyne, unnskyldt. Det fantes jo flust av tunneler uten belysning før i tiden. Nok om det.

Nå har jeg og min utkårede vært på bryllupsreise. Turen ble (selvfølgelig) lagt til Nordland og den berømte Helgelandskysten. Der skulle vi ha en idyllisk sykkelferie med medfølgende øyhopping. Først oppdaget vi at det ikke fantes sykkelvesker der vi hadde planlagt at det skulle finnes sykkelvesker. Ja ja, tenkte jeg. Jeg kan jo bare sykle med min store og deilige ryggsekk. Og slik gikk ferden videre.

Vi brydde oss selvsagt ikke med å ta med telt på denne turen. Værmeldingene var gode, og vi fant ut at å sove under åpen himmel måtte være toppen av koselighet. Problemet var bare at omkring åtte milliarder knott og mygg hadde tenkt nøyaktig den samme tanken. Marie fikk min passelig lange sovepose, mens jeg fikk hennes passelig korte sovepose.

En gang i mellom sjekket jeg forholdene utenfor soveposen. Dette gjorde jeg ved å stikke armen ut av soveposen, rett opp i luften med knekk i håndleddet. På den måte minnet armen min om et periskop. Det tenkte jeg måtte se litt tøft ut. Utfordringen ble at jeg ikke så tøff ut, men heller så meget velsmakende (og homo) ut (for knotten). Etter om lag ti sekunder hadde hånden min blitt antastet av samtlige insekt på jorden. Om hånden likte det, vet jeg ikke. Den ble i hvert fall rød og oppsvulmet... (håhåhå!)

Etter dette gjorde vi masse (som ikke egner seg på trykk). (Egentlig gjorde vi masse som egner seg på trykk, men jeg syns det er dritkjedelig å skrive blogg i dag, så jeg må begrense meg litt).

Uansett, ferden gikk videre til en fugleøy. Her fant jeg fort ut at jeg kunne gjøre mitt livs mest adrenalinframkallende stunt. Bare ta en titt på dette bildet!

Her har jeg tatt en råsjanse. Dette er altså i et naturreservat. Jeg har nettopp lest skiltet, og er fullt klar over hva det betyr. Feltet mellom de rød strekene er gangstien. Jeg føler meg dristig. Når noen spør meg senere i livet om jeg har gjort noe spennende i livet, kan jeg jo bare nikke høflig og ta fram albumet hvor dette bildet er. Legg merke til at jeg blåser opp magen for å virke enda litt mer mandig. Herlig følelse å stå der. Det bruste godt i mitt kriminelle blod.


Hvis dette var et sjokk for deg, har du flere godsaker i vente. Bare klikk her!

Nok en gang har jeg stor grunn til å være fornøyd med bloggen min. Legg gjerne igjen en kommentar. Smask og dask!