Benjamins nye kjærlighet (ikke gjensidig)

I dag fant jeg og Benjamin ut at vi ville gå til "sjappa". Som dere antakelig har luktet allerede (i overført betyning), gikk ikke turen helt som den pleier. Vi begynte med å gå rundt plenen. Et uvanlig valg, tenker dere. Beregnende og klokt, tenkte vi. For det var mye is og snø på plenen. Det hadde gått helt greit for min del å gå der, for jeg brukte mine brilliante gummistøvler. Men Benjamin brukte sine nye lakksko (løgn), så han ville ikke ødelegge dem. (Åpent for at du kan si din mening om veivalg i avstemningen på høyre side.)

Da vi hadde gått rundt plenen, ventet bakken ned mot sjappa. Jeg hadde lettere for å se mitt eget speilbilde i isen enn jeg har for å se det på badet på rommet. Det sier muligens mest om speilet på badet. Uansett, Benjamin fant ut at han ville hjelpe meg å få fart på vei nedover. Han ga meg et mandig klask på ryggen. En bremsestrekning på omtrent femti meter var ikke nok. Heldigvis sto det et stort tre i veien, som jeg kunne omfavne. Apropos omfavne: I dag omfavnet jeg to meget heldige personer. De hadde bursdag. Gratulerer med dagen, Katrine og Jens Eirik! Og en takk til Jens Eirik for at du ofret din personlige hygiene for å "kose" med håret mitt.

Det skjedde egentlig ikke så veldig mye mer på turen til sjappa. Marit (Sjappedama - vi er på fornavn med henne) var som vanlig i slag. Jeg og Ben (kortversjon av Benjamin, så jeg skal slippe å skrive hele navnet hans hver gang) spleisa på en grandis. Jeg kjenner noen som sier at Grandiosa smaker gjørme. Men det syns ikke jeg.