Et utsvevende liv

Mitt hjerte koker over. Jeg har mye "på" hjertet. (Jeg opprettet og var æresmedlem i russegruppen PFU, "Preposisjonsforvirret ungdom".) Men nok om det. Jeg må lette på trykket. Derfor skriver jeg blogg.

I dag ble jeg vekket grytidlig. Pappa var hissig på å komme inn til byen for å få kjøpt meg ny dressbukse. Dette må gjøres før all verdens iltre, gamle damer får stablet seg inn i Poloene sine, ifølge han. Min far er, om mulig, enda mer mannsjåvinist enn meg når det kommer til bilkjøring (jf. innlegg om tarmgass). Uansett, den forrige dressbuksen er som nevnt i et tidligere innlegg, sporløst forsvunnet. Og jeg hater å kjøpe ting jeg (føler jeg) ikke trenger, hvilket betyr at jeg generelt hater å kjøpe ting. (Godteri går greit.)

Dermed bar det inn til byen (Tønsberg). Jeg unnlot (ja, faktisk!) å kollidere i de gamle damene (fristende å gi dem et lite puff bak) -- som selvsagt var ute å kjøre (i dobbel forstand) allerede. Parkering gikk også bulkefritt. Etter å ha snublet meg bort til ondskapens hi (handlesenteret), og fikk sett på en dressbukse gjennom et vindu, kom jeg på at jeg trenger flere vaksiner før jeg presser loffen inn i flyet til Brasil. Hvem hadde trodd at et sprøytekontor skulle bli dagens reddende engel?

Så gikk jeg, lett til sinns, mot Reisevaksinasjonskontoret. Et ord som for øvrig i dag klang usedvanlig godt. Jeg hadde egentlig ikke kunnet håpe å få time så fort som jeg gjorde. Ja, jeg fikk så vidt stukket nesen innenfor før jeg ble dratt inn på et kontor av en smågal dame. Jeg kom med gode forslag på hvilke vaksiner jeg trengte, for å komme på samme bølgelengde som henne. Det bar umiddelbart frukter. Hun syntes nemlig jeg så ut som en som trengte hepatitt B-vaksine. For noe sprøyt (hehe)! Hun forklarte at den vaksinen får stort sett alle som lever utsvevende liv. Jeg smilte inni meg. Men så trakk hun monoklen ned på nesen, så over kanten, og sa: "Eller er du kanskje litt mer rolig, du?". Skulle jeg svare nei, og fortsatt holde meg på hennes nivå, eller ville det være best å bite i det sure eplet? Jeg falt på det siste. Hun sa ikke et ord mer. Hun hadde gjennomskuet meg. Hun var lei løgnene mine. Hun begynte å fikle med noen papirer. Det tok kanskje et par minutter. Så sa hun rolig: "Ingen hepatitt B-vaksine på deg i dag, nei." Jeg ble betuttet, men tok det med fatning. Jeg sparte i hvert fall noen skarve kroner på å være ærlig.

Men det jeg måtte ta vaksine mot, var kolera, hepatitt A og gulfeber. Da hun gjorde klar det jeg trodde var gulfebervaksinen, sa hun: "Slapper du av i armen nå, så gir jeg deg gulfeber!" Jeg hadde jo søren ikke lyst på gulfeber, så jeg stramte til alt jeg maktet og håpet på det beste (løgn). Prislapp: kr 1100,-

Nå kan jeg dra til Brasil med god samvittighet. Neste blogginnlegg blir forresten høyst sannsynlig skrevet på en målform Ivar Aasen hadde vært stolt av/over (jf PFU). Gled deg!

Ps. Fisken er ikke god. (Tolk!)
Og ja, jeg vet at parenteser skaper god flyt.